Av Mie, Erik, Ole og Sigrid 

Det britiske imperiet var verdens mektigste stormakt, i sin tid på 17- og 1800 tallet. På det største dekket imperiet om lag 1/3 av verdens landområder, med ¼ av jordas befolkning. I imperiets storhetstid ble det sagt at “sola går aldri ned over det britiske imperium”, dette ble sagt på bakgrunn av at imperiet hadde så mange landområder at solen alltid ville skinne på et av dem.  

Tiden mellom 1870 og 1914 kalles den nye imperialismen, flere historikere er enige om at økonomiske interesser, maktkamp mellom stormaktene og nasjonalisme var den utløsende drivkraften. Rundt 1870 innførte mange land vernetoll noe som gjorde eksport vanskelig og nye markeder viktig. Utslaget av dette ble det såkalte kappløpet om Afrika, en økende velstand i Europa skapte etterspørsel etter andre varer, som kaffe, tobakk og sukker, men disse varene var kun å finne i koloniene. De nye erobrede koloniene ble i stor grad utnyttet til råvareproduksjon og i liten grad ble infrastruktur som veier og jernbane utbygget. De innfødte i koloniene ble undertrykt og koloniene i Afrika var svært påvirket av tropesykdommer.  

Hvordan klarte Britene å få ett så stort imperium? 

Vest Europa og Kina kom tidlig opp med nyttige oppfinnelser i forhold til resten av verden. England, Spania og Frankrike, hadde funnet opp våpen, som geværer, båter som kunne krysse Stillehavet, og andre nyttige oppfinnelser lenge før mange andre land. Disse brukte de til å ta andre land å gjøre dem til kolonier. Ved å ha så mange kolonier, så kunne de bytte/ta som skatt varer de ikke hadde tilgang til i hjemlandet. Og på denne måten fikk de enda mer ressurser.  

Trekanthandelen 

Englands store etterspørsel etter tobakk, sukker og kaffe førte til den såkalte trekanthandelen. Europeere byttet afrikanske slaver mot, våpen, krutt, sprit og tekstiler. Og sendte slavene videre til Amerika. Der ble de solgt til blant annet eiere av tobakkplantasjer. På denne måten ble tobakkproduksjonen større, samtidig som europeerne fikk byttet varene sine i slaver, og de fikk byttet slavene i tobakk, kaffe og sukker.  

Imperiets fall 

Etter første og andre verdenskrig ble Storbritannia svekket og mindre interessant som et imperium. Mange deler av imperiet bidro med tropper og ressurser til krigsinnsatser. Dette førte til en nedgang i imperiet etter 1945. Afrikanske og asiatiske kolonier brukte en rekke metoder for å avslutte det britiske styret. På slutten av 1960 tallet så var de fleste av landene blitt uavhengige land.  

https://ndla.no/nb/subjects/subject:9/topic:1:182163/topic:1:167555/resource:1:139794

https://snl.no/Storbritannias_historie

https://www.nationalarchives.gov.uk/education/empire/intro/overview6.htm

Skrevet av Nora F, Tina, Rachel og Veronica

Vi har om det spanske og det portugisiske imperiet, men vi har valgt å legge vekt på det spanske imperiet.  For å starte så kan vi si at det spanske og portugisiske imperiet var starten på imperialismen. Imperialisme betyr overherredømme

Det kan være vanskelig å tidfeste når det spanke imperiet starta, dette er på grunn av at de hadde flere sentre og skiftende territorier. Det spanske imperiet kan spores tilbake til 17.april 1492 fordi Isabella og Ferdinand gjenerobret Spania fra Maurene (muslimene) og samlet Spania til et kristent rike.

Spania var det første globale imperiet. Men selv om Spania var det første globale imperiet så var det Portugal som var først til å seile og kolonisere. Portugiserne ga slipp på sine kolonier sist, som gjorde dem til den europeiske kolonimakten som varte lengst.

1600-tallet regnes som Spanias storhetstid men tiden var også sterkt preget av økonomisk og sosial nedgang. Det var kunstnerisk og intellektuell oppblomstring av samfunnet som er grunnen til storhetstiden.

Etter en prøve om å finne sjøveien til India, så oppdaget de Amerika istedenfor. Da blomstret det for Spania. Sivilisasjoner som aztekerne, Mayaene og inkaene var erobret takket være Hernán Cortes og los conquistadores. Disse sivilisasjonene ble satt til slavearbeid og utvant råvarer som gull for spanjolene. Siden de fikk gull blomstret handelen og økonomien ble mye bedre for spanjolene. Dette var en bra begynnelse på et imperium.

På 1700-tallet var det en gradvis nedgang i imperiet, dette kom av arvefølgekrigen. I 1700 døde kongen av Spania (Karl 2.) Da startet en krig som fikk navnet arvefølgekrigen. Dette var en krig som handlet om hvem som skulle arve kronen etter Karl 2. død. Krigen startet i 1701 og de to kronkandidatene var hertug Filip 5 og erkehertug Karl 6. krigen endte i 1714 da Filip ble anerkjent som Spanias nye konge.

Samtidig som Filip ble anerkjent som Spanias nye konge, tape det spanske imperiet sine territorier i Europa. Det siste territoriet til Spania ble tatt av England i 1713, dette kan markere slutten på Spanias imperiet. Men siden nedgangen til imperiet var så gradvis, kan det være vanskelig å datere slutten.

Kilder:

https://2stehistorie.wordpress.com/2019/01/30/spania-og-portugal-starten-pa-imperialismen/

Av: Viktor Kjendlie Håkonsen, David Sandmoen Melby og Nora Bye

Norgesveldet regnes fra rundt ca 1260-1460, og betegner perioden i høymiddelalderen hvor kongedømmet Norge var på sitt største. Perioden regnes av mange som Norges storhetstid, og omtales også av enkelte som et imperium. Riket rakte seg fra Grønland til Norge, med Shetland, Orknøyene og Jemtland imellom. (Brandslet, 2015). Tanken om at Norge hadde vært en stormakt kom først på 1800-tallet i forbindelse med nasjonalromantikken.

En av grunnene til at Norge vokste frem til Europas største rike var at kongene var «heldige» med etterfølgerne sine. På grunn av en rekke tidlige dødsfall mellom brødre i slektene fikk det aldri oppstått noen konflikt mellom brødre over hvem som skulle ta over makten. I motsetning til Sverige hvor det oppstod store indre konflikter, var det Norske styret relativt samlet enn så lenge. Både på grunn av konflikter innad i nabolandene, men også på grunn av tidligere vikingtokter tok Norge til seg store mengder land, og blir datidens største Europeiske rike. (Orning, Da Norge var Europas største rike, 2019)

Kongen flyttet mye på seg, men prinsipielt trengte han stormenn til å representere seg i mange saker. Dette betydde at han måtte ha gode forhold til stormennene, og var avhengig av støtte for å opprettholde makten sin. Kongen hadde ikke den absolutte makten som gikk igjen hos de fleste imperiene. (Bagge, 1992) Ikke bare var kongen bundet av loven, han måtte også ta hensyn til hva de mente på Skattlandene. I tillegg var det ofte flere konger på en gang, såkalte samkonger. Kongene var ofte i konflikter med hverandre.

Kirkens makt økte også betydelig på denne tiden, mye land ble kirkens eiendom. Gjennom kirkens idealer var livet som munk og nonne den høyeste form for liv, og de hadde mye innflytelse over samfunnet rundt. Klostrene mottok rikelig med gaver og de eide fikk 10% av de totale jordegodsinntektene. Kirkens embetsverk bestod utelukkende av menn, men kvinner hadde teoretisk sett de samme mulighetene som munkene når de ble nonner. Nonneklostrene var færre og fattigere. (Bagge, 1992)

Kirken befestet samfunnsordenen ved å si det var Guds vilje at menn skulle arbeide mens kvinner passet barn og hus. Kvinner skulle også være underordnet mannen ettersom hun først hadde brutt Guds vilje ved å spise av eplet, og forårsaket syndefallet. Det ble satt sterkere vekt på å regulere ekteskap og seksualitet, nå var ikke ekteskap en allianse mellom to familier men mellom mannen og kvinnen. På grunn av dette ble det nå viktig at også kvinnen samtykket til ekteskapet, og at det ikke ble bestemt av mannlige familiemedlemmer. Det ble forbudt med skilsmisser og det ble satt merkbare skiller mellom «ekte» og «uekte» barn. (Bagge, 1992)

Etter kong Haakon den femtes død var den nye tronarvingen barnebarnet Magnus. Magnus var tronarving til både Norge og Sverige, og en union ble dannet i 1319. (Orning, Da Norge var Europas største rike, 2019). Senere, rundt 1350 ble Europa rammet av en alvorlig pest og over halve Norges befolkning døde.  Riket ble betydelig svekket. Ikke bare ble skatter inn til kirka og kongen redusert, men store deler av land ble forlatt. (Profnick, 2015). Svartedauden var nok den største faktoren for at riket ble mindre, men på grunn av de sosiale forholdene rundt ville nok ikke Norge vært Europas største rike mye lenger uansett. Vi tenker at det er en kombinasjon av disse årsakene, i tillegg til at den Danske kronen vokste og ble en større makt, som førte til Norgesveldes ende.

Referanser

Bagge, S. (1992, Mars 9). NRK. Hentet fra Norsk historie: https://tv.nrk.no/serie/norsk-historie/sesong/1/episode/3/avspiller

Brandslet, S. (2015, Juni 22). Norgesveldet under lupen. Hentet fra Gemini.no: https://gemini.no/2015/06/norgesveldet-under-lupen/

Orning, H. J. (2019, November 29). Da Norge var Europas største rike. Hentet fra Universitetet i Oslo: https://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/artikler/0938_da-norge-var-europas-storste-rike.html

Orning, H. J. (2020, Mars 12). Borgerkrigene i Norge. Hentet fra Universitetet i Oslo: https://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/0909-borgerkrigene-i-norge.html

Profnick. (2015, Juni 9). Youtube. Hentet fra Norsk middelalder- 3/3- Kongeriket Norge gjennom borgerkrig, storhet og nedgang: https://www.youtube.com/watch?v=px8_Br_kM_Y

Av: Silje Skaret, Malene Eriksen og Emma Hoffmann

Det osmanske riket ble opprettet av den tyrkiske stammelederen Osman langs grensen mot det gamle østromerske riket i Lilleasia på slutten av 1200-tallet. Riket vokste raskt innover i områdene til det østromerske riket og inn i Balkan og i 1453 klarte de det ingen før dem hadde klart; å beseire Konstantinopels murer og sette en endelig strek for det romerske riket. Osmanene skulle komme til å regjere over store deler av Midtøsten helt frem til 1920-tallet.

https://snl.no/Det_osmanske_riket

Dannelsen av det osmanske riket

Kaoset på 1300-1400 tallet første til et nytt, islamsk imperium av stor betydning: Det Osmanske riket, et statssystem som var overveiende stabilt i 600 år, fra 1324 til 1924.

Tradisjonelt ble det Osmanske rike også omtalt som Tyrkia. På 1500- og 1600 – tallet opplevde det Osmanske rike sin storhetstid, da det omfattet hele Balkan og store deler av Sør – Europa, Anatolia og store deler av den arabiske verden fra Mesopotamia til Algerie.

https://snl.no/Det_osmanske_riket

Storhetstiden var at det Osmanske riket eller som det også var omtalt som Tyrkia nådde høydepunktet av sin makt.

https://snl.no/Det_osmanske_riket

Tidlig i det osmanske riket, styrte flere tyrkiske stammer som egne herrer. De kjempet mot Romerriket og de kjemper mellom hverandre for å oppnå større og best landareal for egen stamme. Lengst mor nord-vest, i ytterkanten av det osmanske riket, fant man den stammen som var mest suksessfull når det kom til erobring av landområder. Denne stammen ble ladet av Osman Ghazi som døde rundt 1324. Det osmanske riket er oppkalt etter han. Etter hans død, tok sønnen til Osman, Orhan over for faren, og han- lik som sin far, fortsatte å erobre mer land. Utover på 1300-tallet fortsatte osmanerne og utvide landområdet sitt til store deler av dagens Balkan eller romerlandet. Før 1400-tallet var over, hadde osmanerne tatt over områder som i dag er, Bulgaria, Serbia, Albania og det meste av Hellas. Det mongolske riket gikk i oppløsning som åpnet for ekspansjon østover.

Slutten på det Osmanske riket

Områder vi i dag kjenner som Tyrkia, Syria og Irak var lenge en del av en mye større politisk, sosial og religiøs orden, kalt Det osmanske riket. Det var et sunni-muslimsk imperium hvor tyrkere dominerte over arabere, kurdere og andre fra år 1299 til slutten av første verdenskrig. Det førte til opprettelsen av staten Tyrkia i 1924. Områder vi i dag kjenner som Iran og Afghanistan var ikke en del av Det osmanske riket.

Etter Balkankrigene i 1911 – 1913 og første verdenskrig brøt det osmanske riket samme. Det ble utfør folkemord på om lag en million armenere av tyrkerne under første verdenskrig.

https://snl.no/Det_osmanske_riket

https://www.mennesket.net/eldre-historie/middelalderen/det-osmanske-riket/

                      Sarah, Haakon og Ingrid

Det Romerske imperium begynte som en liten hytte Romulus bygget seg på den kjente Palatinerhøyden. Romulus var bror med Remus og kom til Roma som to små gutter. Det sies at de ble ammet av en ulv. Når de ble voksne, drepte Romulus broren sin for å få makt. Makten Romulus fikk, brukte han til å bygge opp Roma til å bli et stort rike. 

Den lille landsbyen vokste seg større og større og langt mer kompliserte og imponerende byggverk ble reist. Dette var en liten del av starten på ett av verdens største imperier.  

Romerike har blitt styrt på mange forskjellige måter gjennom imperiet sin historie, med både diktatorer, keisere og republikanere. Det startet med to konsuler, men folket gikk imot dem og konsulene ble splittet. Siden var det en og en som tok over makten og prøvde å få folkets stemmer ved å gi dem goder. Brød var en av disse godene.  

Romerne var veldig flinke til å endre på måten samfunnet ble styrt på, ved å se på hva som fungerte og hva som ikke fungerte, ved å gjøre dette, klarte Romerriket å bygge seg opp mye i løpet av en kort tid. 

En viktig hendelse i det Romerske imperium sin historie skjedde i år 9 e.kr når romerske styrker skulle utforske Teutoburgerskogen i Nord Tyskland. Germanerne hadde gjort klar til et bakholdsangrep for å ta Romerne og deretter kapre noen av områdene som var under Romersk styre.  

Det ente i et brutalt blodbad som strekte seg utover tre dager. Det er ikke så lenge når man tenker over det, men det var nok til at det Romerske militæret mistet 30000 mann og en tredjedel av Romerrikets samlede styrker ble drept. De måtte da trekke seg tilbake og måtte gi opp å holde grensen langs Elben, og Romerrikets yttergrenser mot nord ble etablert og ble festet langs Rhinen og Donau, som er to elver.  

Etter det store tapet mot Germanerne ble den Romerske hæren styrket svært mye, i tillegg var det Germanere som samarbeidet med Romerne, de fikk mange goder og etter hvert ble Germanerne nærmest tvunget til å bli en del av Romerriket. Dette er i dag omtalt som det store Varusslaget og satte dype spor i Romernes bevissthet. (Skogstrand, 2015) 

Et kulturelt fenomen er de beryktede gladiatorkampene som ble gjennomført først offentlig 105 f.Kr. Disse blodige gladiator kampene var mellom liv og død som ble organisert som regel av ambisiøse menn som utnyttet disse dødelige leken for deres egne politiske motiver.  

Det vi syntes er spesielt med Romerriket, er at den demokratiske styreformen de brukte er den som er mest likt den demokratiske styreformen vi har i Norge og mange andre land i dag. Vi syntes dette er spesielt med tanke på at det Romerske imperium skjedde for over 1000 år siden.  

Mot slutten av det Romerske imperiet, ble Roma splittet i to deler. Øst siden og Vest siden. De to delene ble styrt av to forskjellige menn. (Arzamas, 2017) 

Årsakene til Romerrikets fall eller når det gikk under er det både ytre og indre årsaker til. De indre årsakene kan ha en viss sammenheng med det Romerske samfunnet. De ytre årsakene handler mer om press fra andre rike folkegrupper. Den viktigste indre årsaken var at staten måtte kutte ned forsvarsbudsjetter fordi det var altfor lave skatteinntekter til staten. I tillegg hadde de selvstendige stormennene skattefordeler, slik at de rikeste slapp å betale skatt. Det førte til at Romerne hadde vanskeligheter med den vestromerske hæren og måtte derfor kutte forsvarsbudsjettet.  

Årsaken til de ytre årsakene er hovedsakelig tilknyttet til de indre årsakene. Press fra andre riker, folkegrupper eller hunerne. De invaderte det gotiske riket på rundt 370 – tallet. Det var umulig for den romerske staten og følge opp/forsvare seg selv. Fordi de var allerede svekket av de indre årsakene.  Den vest romerske keiseren ble avsatt mot slutten av 400 – tallet. Og det vestromerske riket gikk i oppløsning.  

Den siste lederen av den vestre delen av det romerske imperium sies å være Romulus Augustus og var sønn av Orestes, som var hersker av vest Roma, men ble senere henrettet av Germaneren Odoacer. Og det var etter det Romulus Augustus tok over tronen (Arzamas, 2017)   

Referanser 

Skogstrand, L. (2015, november 25.). norgeshistorie. Hentet fra norgeshistorie: https://www.norgeshistorie.no/romertid/0509-krig-og-diplomati-mellom-romere-og-germanere.html  

Arzamas (Regissør). (2017). Ancient Rome in 20 minutes [Film].  

De viktigste årsakene til Romerrikets fall

https://www.mennesket.net/eldre-historie/antikken/gladiatorene-i-colosseum/

Mongolriket var en gang verdens største imperium. På det største strakte det seg fra nord i Sibir og ned til Vietnam i sør, Polen i vest og Korea i øst (Thuesen, 2015). Når vi ser på størrelsen til Mongolia i areal og befolkning i dag, er det vanskelig å fatte at dette en gang var verdens største imperium i areal. Dette skyldes mye blant annet Djengis Khans revolusjonerende militære taktikker. Noe av det mest fascinerende om mongolriket, er størrelsen på hæren. Selv om dette er lenge siden, var hæren i mongolriket relativt liten i forhold til de andre stormaktene. Den anslås å ha bestått av om lag 120-160 tusen soldater på det meste. Mongolriket eksisterte fra 1206 til 1368.

Djengis Khan født i 1162 var en Mongolsk hærfører originalt kalt Temüdjin. Han er regnet som en av de største militære strateger. Han var også blant de mest grusomme lederne verden har sett og fikk dermed kallenavnet Djengis den grusomme. Da Djengis var ni år gammel døde faren Jesughei-Khan og Djengis levde fredløs: Etter hvert ble Djengis høvding og tok opp kamp mot de andre landsbyene. Det var etter han hadde erobret sin første landsby at han fikk mersmak, og slik startet den triumferende syklusen hans. I 1206 ble han anerkjent som storfyrste (khagan) for mongolene og fikk derav navnet Djengis Khan. Det var ikke nok for Djengis å være herre over Mongolia. Etter hvert erobret han Nord-Kina, så erobret han Beijing (1215). Deretter Turkestan (1219) så Iran og det Nordvestlige India.

I 1222 trengte mongolene gjennom Kaukasus og inn i Russland. Til slutt døde Djengis under erobringen av Tangut-riket i det Nordvestlige Kina. Djengis Khan er en av de størst strateger verden har sett. Han var kald, kalkulerende men også svært effektiv (Filseth, 2020).

Mongolene og Djengis erobret store områder og kriger ved hjelp av psykologisk krigføring. De hadde mange forskjellige strategier for å få hæren til å virke mye større enn det den egentlig var for å skremme fienden. De hadde for eksempel med seg et ekstra antall hester når de skulle i krig, ikke bare for å alltid ha en frisk hest til når de skulle kjempe, men de satt også opp «falske soldater» på hestene. I tillegg til dette skulle soldatene tenne opptil fem fakler hver og de bakerste i hæren slepte store greiner langs bakken for å lage en støvsky slik at det så ut som de var enda fler (Bokasin.no, 2017).

Noe som også er veldig merkverdig om mongolene, er deres kjappe kommunikasjon. Siden de red på hester, forflyttet de seg veldig fort og kunne angripe forskjellige tropper med samme hær på veldig kort tid. Fiendens trege kommunikasjon fikk det til å se ut som de ble angrepet av forskjellige hærer på samme tidspunkt, men det var egentlig bare samme hær som forflyttet seg veldig fort. Dette er takket være mongolenes verdenskjente ekspertise innen bueskyting og riding (Patricia Daniels, 2003).

Mongolriket var et veldig mannsdominert samfunn som var avhengig av jakt. I likhet med spartanere, ble de fra tidlig alder de trent opp i ferdigheter som skulle komme til nytte i krig og jakt, som da var fysisk kamp og bueskyting (All Empires, 2001). Det var viktig at de lærte å ri hest samtidig som å skyte med bue for å kunne jakte. Deres ekspertise i bueskyting og riding, var det som gjorde dem både verdenskjente og fryktet over hele verden.

Skrevet av: Kim Lillesand, Kristoffer Bratlie, Ådne Olav Mittet Hagen & Georg Sverdrup

Kilder

All Empires. (2001). Hentet fra http://www.allempires.com/article/index.php?q=The_Mongol_Empire

Bokasin.no. (2017, November 25). Bokasin. Hentet fra https://bokasin.no/djengis-khan-verdenserobreren/

Filseth, G. (2020, Februar 26). Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Djengis_Khan

Patricia Daniels, S. G. (2003). Almanac of World History. I S. G. Patricia Daniels, Almanac of World History (ss. 154-159). Washington, D.C: National Geographic Society.

Thuesen, N. P. (2015, Mars 3). Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Mongolriket

AV: SIGRID, KIM OG MIE

Srebrenica-massakren var den blodigste massakren siden 2. verdenskrig. Den mest notoriske hendelsen under den tre år lange krigen i Bosnia som ble utført av Serbiske militærstyrker. 

Rundt 8.000 muslimske ble drept i den såkalte «sikre» FN-sonen i srebrenica, likene ble dumpet i utallige massegraver i dagene etter at serberne erobret Srebrenica i det østlige Bosnia 11. juli 1995. 

Radovan Karadzic og Ratko Mladic, som var serbiske militære ledere under krigen i Bosnia, er de som har fått hovedskylden. 

Men det manglet hverken på våpen eller hat hos de stridende partene. Titos slagord om «Brorskap og samhold» var ikke lenger på folks lepper og nå var det fiendskap og splittelse som hersket. Familier ble splittet, gamle naboer ble fiender og folk var villige til, bokstavelig talt, å gå over lik for å sikre territorium for egen etnisk gruppe. Hverken internasjonale observatører eller fredsstyrker fra FN var i stand til å stanse myrderiene.

11. juli innledet bosnisk-serbiske styrker, under ledelse av general Ratko Mladić, det som i ettertid har fått navnet Srebrenica-massakren. Om lag 8000, ingen kjenner med sikkerhet det nøyaktige antallet, bosnjaker (bosniske muslimer) ble myrdet i og i områdene rundt byen Srebrenica. Ofrene var barn og voksne (inkludert eldre), av begge kjønn. Dette til tross for at FN tidligere hadde erklært Srebrenica for en «sikker sone».Det yngste offeret var kun et par dager gammelt.  

Kildene varierer – noen sier bare menn ble drept, andre sier at begge kjønn ble det.  

Noen av ettervirkningene har vært befolkning, før var det ca 27 000 innbyggere, nå er det bare igjen ca 4000, de fleste moskeene i byen er ødelagt. Radovan Karadzic og Ratko Mladic ble begge tiltalt for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og for brudd på krigens regler av Tribunalet. flere andre militære ledere som var innblandet ble også tiltalt og dømt.

KILDER:

https://www.flyktninghjelpen.no/nyheter/2015/july/srebrenica-massakren-/

https://www.nrk.no/urix/srebrenica-massakre-var-folkemord-1.1924383

https://www.aftenposten.no/verden/i/wqbn1/flere-tusen-mintes-ofrene-i-srebrenica-massakren

Laget av Nora F, Ole og Ådne

Holocaust var en masseutryddelse av folkegrupper som jøder og andre ikke-ariske raser. Disse rasene ble forsøkt utryddet fordi de ikke passet inn i Hitlers syn på verden, hans Utopia. Holocaust-leirene var delt inn i fem forskjellige enheter, disse fem forskjellige leirene var: konsentrasjonsleirer, tvunget arbeidsleirer, midlertidig stopp for videre transport til dødsleir, fengselsleir for allierte soldater og dødsleirer. Fra 1933 til 1945 hadde nazistene etablert mer enn 42 000 leirer og fengsler. Fra Hitlers overtak av makten i Tyskland 1933 har konsentrasjonsleirer vært en del av regimet. Disse leirene ble brukt til å kvitte seg med politiske motstandere, homofile og utviklingshemmete mennesker. Men fra 1939-1945 lå hovedfokuset på masseutryddelse av jøder.

Dette bildet viser hvor konsentrasjonsleirene var lokalisert i Europa.

Her er to av de mest kjente av holocaust-leirene:

Auschwitz og Ravensbruck                                                             

Hvorfor skjedde Holocaust?

Holocaust er for så å si alle akseptert som fakta og historie. Men det er vel ikke så overraskende at det er noen som er uenig i at dette faktisk skjedde. Noen av grunnene de bruker er at man ikke finner noen av Hitlers underskrift på noen av Holocaust-planene. De sier også at Zyklon B, som tok livet av over en million mennesker, ble brukt til å drepe lus og ikke menneskene. De mente også at det ville vært umulig å drepe over en million mennesker (i de 4 årene Auschwitz-Birkenau var aktiv), når det tar rundt en time å kremere et lik i krematorium. Men sannheten er at Zyklon B virker bedre på mennesker enn på lus, dette er fordi vi mennesker er varmblodige og har et høyere stoffskifte enn lus. Mennesker ville ha dødd etter 5-10 minutter, mens lusene ville ha død først etter mange timer.

En av grunnene til at Holocaust faktisk skjedde er politisk endring, noe som Adolf Hitler viste da han tok over makten i 1934. Hitler var medlem av det nasjonale sosialistiske tyske arbeiderpartiet, og ble etter hvert leder. Målet for dette partiet var å skille mellom folkegrupper. De mente at den ariske rasen var overmennesker og hatet gikk mest utover jødene som ble skylt for å ville ta makten over hele verden.

Krig gir en mulighet til å gjøre dine politiske meninger uten store konsekvenser. Det vil også som regel styrke den politiske makten i landet. Dette skjer fordi befolkningen frykter for sin sikkerhet og militært tap. Krig gir også muligheten til å stemple folkegrupper som man ikke liker til fiende av landet. Hitler brukte krigen for å styrke at jødene var forrædere og hjalp fienden.

Autoritært regime kan være en av grunnene til at folkemord skjer, fordi man får absolutt makt til å utøve sin ideologi uten noen politisk motstand.

Bibliografi

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2.verdenskrig. (2011). Hentet fra Lesesenteret: https://lesesenteret.uis.no/getfile.php/1341184/Lesesenteret/NyGIV/Adolf%20Hitler%20og%20nazismen%20-%20TEKST.pdf

Holocaust skjedde, sant? (2016). Hentet fra Ba.no: https://www.ba.no/rothaugsbloggen/sandviken/blogg/holocaust-skjedde-sant/s/5-8-342015

Killing centers. (u.d.). Hentet fra Holocaust encyclopedia: https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/gallery/killing-centers?parent=en%2F2689

av Rachel, Kari og KB

Mellom perioden 1915 til 1920 ble ca. en million armenere drept i det osmanske riket, som er dagens Tyrkia. Armenerne ble stemplet som syndebukker etter at de allierte seg med erkefienden under 1.verdenskrig.

Alle ikke-muslimske beboere i Tyrkia ble stemplet som Tyrkias fiender etter at de valgte å delta på tysk side i 1.verdenskrig. Startdatoen på folkemordet blir ofte satt til den 24.april 1915, da ble det deportert og arrestert rundt 250 høyt velstående armenske ledere, de fleste av lederne omkom under deportasjonen. Et stort antall vernepliktige armenere ble satt under brutale arbeidsforhold, kvinner- barn- og eldre ble gitt ordre om å bli flyttet til ubefolkede områder rundt elvene Tigris og Eufrat, et betydelig antall døde under arbeidet og transporteringen. Våren 1915 foregikk det en massakre på armenerne, tyrkiske styrker tente på kvinner og barn, mennene ble henrettet med bajonetter og ofrene ble utsatt omfattende tortur og seksualisert vold.

Det har lenge vært et spørsmål om Tyrkia erkjenner at folkemordet tok sted, i offisiell tyrkisk historieskrivning skyldtes de store dødstallene hungersnød og epidemier etter borgerkrigen. Tyrkia erkjenner at opp mot 20 tusen armenere omkom under disse omstendighetene, men Tyrkia har avvist at et folkemord fant sted.

Det vi kan lære etter folkemordet i 1915 er at religiøst hat kan få katastrofale og skremmende konsekvenser. Etter folkemordet har vi fått lært om menneskers evne og vilje til ufattelig grusomhet ovenfor en gruppe mennesker og hvordan uenigheter kan føre til massemord.

Bibliografi

folkemordet på armenrene. (u.d.). Hentet fra folkemordet 1915: http://folkemordet1915.no/faq/bakgrunn/#top

Gudbransdsen, F. (2005, 12 19). armenerens skjebneår. Hentet fra Bergens Tidende: https://www.bt.no/btmeninger/i/n9blx/armenernes-skjebneaar

HL-senteret. (2011, 10 6). folkemordet på armenerne. Hentet fra HL-senteret : https://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/andre-folkemord/folkemordet-pa-armenerne.html