Mongolriket var en gang verdens største imperium. På det største strakte det seg fra nord i Sibir og ned til Vietnam i sør, Polen i vest og Korea i øst (Thuesen, 2015). Når vi ser på størrelsen til Mongolia i areal og befolkning i dag, er det vanskelig å fatte at dette en gang var verdens største imperium i areal. Dette skyldes mye blant annet Djengis Khans revolusjonerende militære taktikker. Noe av det mest fascinerende om mongolriket, er størrelsen på hæren. Selv om dette er lenge siden, var hæren i mongolriket relativt liten i forhold til de andre stormaktene. Den anslås å ha bestått av om lag 120-160 tusen soldater på det meste. Mongolriket eksisterte fra 1206 til 1368.

Djengis Khan født i 1162 var en Mongolsk hærfører originalt kalt Temüdjin. Han er regnet som en av de største militære strateger. Han var også blant de mest grusomme lederne verden har sett og fikk dermed kallenavnet Djengis den grusomme. Da Djengis var ni år gammel døde faren Jesughei-Khan og Djengis levde fredløs: Etter hvert ble Djengis høvding og tok opp kamp mot de andre landsbyene. Det var etter han hadde erobret sin første landsby at han fikk mersmak, og slik startet den triumferende syklusen hans. I 1206 ble han anerkjent som storfyrste (khagan) for mongolene og fikk derav navnet Djengis Khan. Det var ikke nok for Djengis å være herre over Mongolia. Etter hvert erobret han Nord-Kina, så erobret han Beijing (1215). Deretter Turkestan (1219) så Iran og det Nordvestlige India.

I 1222 trengte mongolene gjennom Kaukasus og inn i Russland. Til slutt døde Djengis under erobringen av Tangut-riket i det Nordvestlige Kina. Djengis Khan er en av de størst strateger verden har sett. Han var kald, kalkulerende men også svært effektiv (Filseth, 2020).

Mongolene og Djengis erobret store områder og kriger ved hjelp av psykologisk krigføring. De hadde mange forskjellige strategier for å få hæren til å virke mye større enn det den egentlig var for å skremme fienden. De hadde for eksempel med seg et ekstra antall hester når de skulle i krig, ikke bare for å alltid ha en frisk hest til når de skulle kjempe, men de satt også opp «falske soldater» på hestene. I tillegg til dette skulle soldatene tenne opptil fem fakler hver og de bakerste i hæren slepte store greiner langs bakken for å lage en støvsky slik at det så ut som de var enda fler (Bokasin.no, 2017).

Noe som også er veldig merkverdig om mongolene, er deres kjappe kommunikasjon. Siden de red på hester, forflyttet de seg veldig fort og kunne angripe forskjellige tropper med samme hær på veldig kort tid. Fiendens trege kommunikasjon fikk det til å se ut som de ble angrepet av forskjellige hærer på samme tidspunkt, men det var egentlig bare samme hær som forflyttet seg veldig fort. Dette er takket være mongolenes verdenskjente ekspertise innen bueskyting og riding (Patricia Daniels, 2003).

Mongolriket var et veldig mannsdominert samfunn som var avhengig av jakt. I likhet med spartanere, ble de fra tidlig alder de trent opp i ferdigheter som skulle komme til nytte i krig og jakt, som da var fysisk kamp og bueskyting (All Empires, 2001). Det var viktig at de lærte å ri hest samtidig som å skyte med bue for å kunne jakte. Deres ekspertise i bueskyting og riding, var det som gjorde dem både verdenskjente og fryktet over hele verden.

Skrevet av: Kim Lillesand, Kristoffer Bratlie, Ådne Olav Mittet Hagen & Georg Sverdrup

Kilder

All Empires. (2001). Hentet fra http://www.allempires.com/article/index.php?q=The_Mongol_Empire

Bokasin.no. (2017, November 25). Bokasin. Hentet fra https://bokasin.no/djengis-khan-verdenserobreren/

Filseth, G. (2020, Februar 26). Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Djengis_Khan

Patricia Daniels, S. G. (2003). Almanac of World History. I S. G. Patricia Daniels, Almanac of World History (ss. 154-159). Washington, D.C: National Geographic Society.

Thuesen, N. P. (2015, Mars 3). Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Mongolriket