Folkemordet i Rwanda er en hendelse som foregikk over 100 dager i 1994. Over disse 100 dagene ble over 800 000 mennesker drept. Befolkningen til Rwanda består av to hovedgrupper, Tutsier og Hutuer. Folkemordet gikk hovedsakelig utover Tutsiene, og ble utgjort av Hutuene.

I utgangspunktet var tutsiene og hutuene betegnelser på sosiale forskjeller, ikke fysiske. Tutsi var en høytstående person i samfunnet, mens hutuene var alminnelige bønder. Det var i senere tid, når Rwanda ble kolonisert av Belgia, at tutsiene og hutuene ble regnet som forskjellige raser.  Fordi Belgia regnet tutsiene som den overlegne rasen ble tutsiene satt inn i maktposisjonene i landet, og et stort klasseskille mellom tutsiene og hutuene ble innført. Det ble innført påbud om at alle innbyggerne måtte ha et identitetskort som sa om du var tutsi eller hutu.

http://folkemord.no/land/rwanda/#/folkemord/34/sak/36?_k=53gx3i

Etter en borgerkrig ble det begått et statskupp og forholdene mellom hutuene og tutsiene ble stabile. Det nye presidenten var hutu og han fikk makten gjennom statskupp. Selv om forholdene ble stabile ble det ikke gjort noe for å rette opp klasseskillene og undertrykkelsen av den andre folkegruppen, som nå var tutsiene.

6. April i 1994 ble flyet med presidenten skutt ned. Hutuene skyldte på tutsiene, mens andre mener at det kan ha vært ekstreme hutuer som ville bruke det som en unnskyldning for å ta tutsiene. Vi vet fortsatt ikke hvem som skøyt ned flyet. En time etter at flyet ble skutt ned var folkemordet i gang.

https://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/andre-folkemord/folkemordet-i-rwanda.html

Helt siden Rwanda ble kolonisert hadde det oppstått store deler anti-tutsi propaganda. Både på grunn av dette, og på grunn av at borgerkrigen var mange klare for å ta seg av tutsiene.

De som deltok i folkemordet var hovedsakelig folk i flyktningleirer på flukt fra RPF (Rawandas patriotiske front, tustigerilja) og militæret, men vanlige kvinner og menn deltok også.  Det ble satt opp veisperringer hvor man måtte vise identitetskortet for å komme gjennom. Viste det at man var tutsi ble man ofte drept der man stod. Både tutsier og folk som prøvde å beskytte tutsiene ble drept. Politiske motstandere ble også kvittet seg med under perioden.

I tiden fram mot folkemordet var FNs fredsbevarende styrker i landet, men de ble trukket ut. Selv under protest fra lederen av FN-styrken, kanadieren general Roméo Dallaire, ble det bestemt av FNs styrker skulle trekke seg ut av landet.

Folkemordet var ikke over før RPF tok seg inn til hovedstaden og stoppet det. Da hadde det gått 100 dager, og over 800 000 mennesker var døde.

https://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/andre-folkemord/folkemordet-i-rwanda.html

Ifølge Rwanda var Franske tropper med på folkemordet. De trente opp etniske hutuer, og var med på drapene under folkemordet. Frankrike har i ettertid nektet slik ansvar. Selv om Frankrike nekter ansvar i forhold til folkemordet, men sa at det hadde skjedd politiske feil. I tillegg til alt dette, har Frankrike og de franske styrkene deres fått mye tyn fordi de ikke gjorde noe for å utfordre holdeposter til Hutuene.

http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/7542418.stm

I 2006 ble Norge et første landet utenfor Afrika til å ta imot en mistenkt. Michel Bagaragaza ble tiltalt for å få de ansatte i te industrien hans til å hjelpe til under folkemordet. Han fikk ingen dødsstraff og ble dømt til 21 års fengsel.

http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/4717828.stm

Av dette kan vi lære at utseende kan føre til folkemord. Hutuene og tutsiene var nesten like, så selv om man er like hverandre kan det fortsatt være mye hat. Hvordan mennesker ser ut, økonomi, oppførsel, språk og kultur bare for å nevne noen ting, fører til mye hat og rasisme. Det kan da ende med et folkemord. Vi kan også lære at det ikke alltid er lurt å opprette forskjellige grupper. Det fører med hat mot hverandre.

Rwanda var kolonisert av Belgia og kolonimakta favorisert tutsiene noe som skremte hutuene. Hutuene foretok derfor et statskupp for å politisk favorisere hutuene for hutuene var redde for tutsiene. Av frykt tror hutuene at tutsiene skøyt ned flyet med presidenten av Rwanda om bord. Da brukte hutuene dette som en unnskyldning for å drepe tutsier.  Hutuene fryktet en fredsavtale som ville gi tutsiene større politisk innflytelse.

Vi konkluderer med at uroligheten startet når Belgia koloniserte Rwanda da dette førte til favorisering av tutsier. Når FN kommer med en fredsbevarende styrke, så blir hutuene redd for at tutsiene igjen skal få stor politisk innflytelse. Dermed startet folkemordet for å utrydde tutsier, fordi tutsiene hadde støtte fra «verdenspoliti».  Vi mener at FN ikke skulle ha blandet seg inn på den måten de gjorde ved å favorisere tutsier. Hadde de ikke gjort det, kan det hende folkemordet ikke hadde skjedd. Vi mener også at FN burde ha hjulpet til med å stoppe folkemordet istedenfor å trekke seg ut av landet.

https://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/andre-folkemord/folkemordet-i-rwanda.html

Kilder

• https://www.aftenposten.no/verden/i/y352La/25-aar-siden-folkemordet-i-rwanda-stanken-av-lik-var-saa-sterk-at-den-overskygget-alt-annet
• https://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/andre-folkemord/folkemordet-i-rwanda.html
• http://folkemord.no/land/rwanda/#/folkemord/34/sak/36?_k=53gx3i
• http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/7542418.stm 

Folkemordet i Namibia førte til at om lag hundre tusen mennesker av folkegruppene herero og nama ble drept i en voldelig konflikt med den tyske kolonimakten. Den tyske kolonimaktens overtagelse av jord og storfe hadde skapt misnøye blant både herero- og namafolkene, men de hadde lite å stille opp med i forhold til tyskernes våpen og krigsstrategier. Den tyske kolonimakten regnet den afrikanske befolkningen som en underlegen og mindreverdig rase. Denne rasetenkingen ble videreutviklet i mellomkrigstiden og brukt for å begrunne forfølgelsen av jøder og andre grupper under 2. verdenskrig. Konflikten varte fra 1903-04 til 1908.

En av forklaringene på denne konflikten er at tyske kolonimakter tok over store deler av området til hereroene. En kvegpest tok livet av store deler av hereroenes budskap. De ble mange tvunget til å selge beitemarker til tyske bønder og ta jobb på gårdene deres. Der opplevde de tøffe arbeidsvilkår og dårlig behandling. Dette kan være en grunn til at de gjorde opprør mot den tyske kolonimakten. En annen forklaring er at på denne tiden var det et «kolonikappløp». Stormaktene Storbritannia og Frankrike kjempet om å kolonisere Afrika og Tyskland hang seg på i frykt for å bli underlegne i troen på merkantilisme. Tyskland sendte da Lothar Von Trotha for å organisere konsentrasjonsleirer i dagens Namibia for å bli kvitt de autoritære og sterke blant folket i Namibia. Deretter kunne Tyskland utvide kolonien.

På samme tidspunkt (1905-1907) var det også et opprør mot det tyske kolonistyret i Tanganyika, en del av det tyske Øst-Afrika. Dette opprøret hadde kommet som en respons mot tyske regler som ville innføre tvangsarbeid av afrikanere for å dyrke og eksportere bomull. Om disse reglene ble innført likt i Namibia, er dette også en relevant forklaring for bakgrunnen til opprøret.

I ettertid har Namibia lenge lengtet etter en formell unnskyldning og erstatning fra Tyskland. Utviklingsminister Heidemarie Wieczorek-Zeul innrømmet at Tysklands forfølgelse av hereroene, kunne bli sett på som folkemord under hundreårsmarkeringen av hendelsen. Etterkommere av Lothar Von Trotha kom også med en unnskyldning på hundreårsmarkeringen, og at de fortsatt skammer seg dypt over de grove bruddene på menneskerettighetene som ble begått av Lothar Von Trotha.

Men om vi skal se dette fra Tyskland sitt perspektiv på den tiden, var hereroene truende. I et brev sendt fra Lothar Von Trotha til hereroene, ble det forklart at hereroene hadde myrdet, skåret av kroppsdeler og plyndret tyske soldater. Von Trotha skrev også at hereroene ikke skulle regnes som borgere av kolonien, og ble drept hvis de ikke forlot den. Denne primærkilden er tross alt vanskelig å si om er troverdig eller ikke, men noe som er sikkert er at det er flere sider ved denne hendelsen som ikke kommer helt frem. Ettersom Afrikas historie ikke er veldig godt beskrevet noe sted og Tyskland blir regnet syndebukken i både første og andre verdenskrig, er det da naturlig at man ikke vil finne fram til andre grunner som muligens kan brukes for å plassereTyskland i en rolle hvor de bare gjorde det som var rasjonelt sett på den tiden.

Kildeliste:

https://www.ushmm.org/collections/bibliography/herero-and-nama-genocide

https://app.retriever-info.com/go-article/05502420200103413526/null/archive/search?sessionId=bf92d032-1273-4836-b12d-95f6b478b069&&theme=light

https://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2017/tysklands-folkemord–i-namibia/

https://no.wikipedia.org/wiki/Lothar_von_Trotha

https://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/andre-folkemord/folkemordet-pa-hereroene.html

https://www.dagbladet.no/magasinet/et-forvarsel-om-holocaust/66449943

https://no.wikipedia.org/wiki/Folkemordet_p%C3%A5_herero-_og_namafolket

Krevet av: Ingrid Stensrud, Sarah Dobloug og David Melby

Røde Khmer var en gruppe som ville styrte regimet i Kambodsja i Asia, for så å lage sitt eget regime. Gruppen ble dannet i 1968, men tok ikke over styringen av landet før i 1975. Gruppen var en betegnelse på det kambodsjanske væpnende styrker. Lederen til Røde Khmer var en mann ved navn Pol Pot. 

Pol Pot var ikke interessert i politikk som ung, men etter han flyttet til Frankrike for å studere, ble han smittet av den såkalte dekolonialiseringen. Han ble stadig mer interessert og påvirket av politikken, og gikk til slutt inn i et kommunistisk parti hvor han leste mye om Stalin, Karl Marx og Vladimir Iljitsj. Han leste også mye om den franske revolujsonen og mente noe lignende i alliansen mellom bøndene og de intellektuelle hadde begynt å skje i Kambodsja også. (Aastorp, 2005)

Kambodsja var en koloni under Frankrike og ble selvstendig i 1953. Ti år senere kom Vietnamkrigen og skapte nye muligheter for kommunistene. De ble flere. En general med navn Nol Lon tok over makten og samarbeidet med USA til kommunistene startet en krig som ble kalt for Geriljakrigen. Etter dette klarte Pol Pot og kommunistene og ta over Kambodsja. (Aastorp, 2005)

Pol Pot ville da skape et nytt samfunn ved å begynne helt på nytt å kalle det for år null. Han ville at Kambodsja skulle styres slik som det hadde blitt gjort 1000 år tidligere, da var Kambodsja et stort og mektig land hvor alle levde av kun jordbruk, ikke hadde noen utdanning. Han ville ikke at den moderne industrien skulle eksistere, slik som den allerede gjorde, og han mente at det skolene lærte etterkommerne var feil. 

Det ble et strengt diktatur og innbyggerne fikk ikke en gang lov til å velge hva de skulle spise, når de skulle sove, eller hvor de skulle bo. Brøt de noen av de nye reglene, endte det ofte med henrettelse. 

 Og styre landet på gammelt vis, var ikke det eneste Pol Pot ville, han mente at Kambodsja skulle renskes for alt fremmedblod. Han ville ha et land med renrasede Kambodsjanere. Vietnamesere og mennesker med en annen bakgrunn som var bosatt der skulle vekk. Han ville også fjerne de som brukte briller, eller hadde andre svakheter. Det var da det såkalte folkemordet i Kambodsja begynte.

Folk fikk ikke lov til å forflytte seg, bøker, radioer og biler ble beslaglagt. Flere steder ble det hungersnød. Det har blitt raportert om sykdommer, dødsmarsjer og henrettelser. Knapt ett år etter maktovertakelsen hadde ca. 800 tusen mennesker måtte bøte med livet. Til og med barn som ble sett på som fiender av staten, ble slått i hjel mot trestammer.  (Aastorp, 2005)

Senere prøvde Pol Pot og starte en grensekrig mot Vietnam, noe som førte til han og kommunistenes undergang. Detter var nemlig en krig som var umulig å vinne for dem, de hadde allerede mistet rundt en fjerdedel av hele befolkningen og var rett og slett ikke nok folk til å kunne vinne krigen. Den 7. Januar 1979 okkuperte Vietnamesernes hær Phnom Penh, og det fire år lange styret til Pol Pot var da over. (Aastorp, 2005)

 I mars 1999 var den kambodsjanske tredveårskrigen over. De siste røde khemer lederne var tatt til fange av regjeringen i phnom – penh. Andre hadde overgitt seg i bytte mot amnestier eller posisjoner i militæret. Samme år startet forhandlinger mellom FN og Kambodsjas regjering om utforming av et rettsoppgjør mot de ansvarlige bak folkemordet. Politiske forhold gjorde prosessen lang og vanskelig, ikke før i juni 2011 ble fengselssjefen Kaing Guek (kjent som Duch) dømt i 19års fengsel. (ukjent, 2013)

Dette kan gi mer oversikt over hva som har skjedd i historien. Denne hendelsen forhindrer at folkemord skjer fordi at man får et innblikk i hva som kan skje om en maktsyk person for styre et land. Forhåpentligvis vil folk lære konsekvensene som kommer av folk sine handlinger, og ikke gjøre noe lignende igjen. 

Spørsmål:

• Hva er Røde Khmer?
• Hvem var Pol Pot?
• Hvordan ønsket røde Khmer å styre landet?
• Hva skjedde med folk som ikke opprinnelig kom fra Kambodsja, eller med andre folk som hadde en form for svakhet?
• Knapt et år etter maktovertredelsen var det mange som døde, ca. hvor mange døde?

Siterte verk

Aastorp, H. (2005, Januar 4). Blodbadet i kambodsja. Hentet fra Forskning.no : https://forskning.no/demokrati-krig-og-fred/blodbadet-i-kambodsja/1044705

ukjent. (2013, September 6). holocaustsenteret. Hentet fra hlsenteret: https://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/andre-folkemord/folkemordet-i-kambodsja.html

Av: Malene, Viktor, Veronica & Emma

Det startet med at Josef Stalin manipulerte seg til makten ved å ta gradvis mer makt over partiene, istedenfor å delta i vidløftige diskusjoner. Stalins Gulag-leire som hadde oppstart i 1930, var med på å skape hungernøden som kom i 1932 og varte til 1933. Perioden mellom 1930- 1933 var en skjebnesvanger for mange millioner mennesker i sovjet, ved at Stalin satt igang et arbeid som utgjorde seg til sult, hensynsløs overprodusering av jordbruket og tortur.

Oppstarten til hungersnøden var mye på grunn av sovjetstatens økte beslag av korn ved at bøndene skulle selge til en meget billig pris, og dette gjaldt ikke bare fra de rike bøndene – kalt kulakkene-, men også fra de fattige. Grunnet dette begynte kulakkene og bøndene å slå tilbake ved å sette fyr på bygninger og viktige ressurser for Stalin, og i visse tilfeller drepte de statens utsendinger. Stalin valgte derfor i desember 1929 å utrydde kulakkene som klasse, nettopp fordi de «truet» hans posisjon og motsatte seg denne tvangskollektiviseringen som hendte, og derfor deporterte sovjetregjeringen omkring 700 000 bønder til fjerntliggende områder av sovjetunionen, deriblant til Stalins konsentrasjonsleirer- Gulag-leire i Sibir. Sovjetiske styrker dro fra landsby til landsby og beslagla flere mengder med mat, spesielt korn og såkornet deres. Og bare av dette var det et flertall som opplevde sultedøden.

Stalin hadde administrative enheter i Gulagleirsystemet. Ikke alle var i drift samtidig. Til hver forbedringarbeidsleir hørte det til mange avdelinger og underavdelinger, tilsammen mer enn 3000 i hele Gulag. Men det ble drevet minst 476 egne enheter, som igjen besto av tusenvis av underavdelinger.

Mot slutten av 1932 hadde det tilsammen blitt deportert 1,8 millioner bønder. Og til tross for den dårlige kornhøsten som utviklet seg i 1931, så valgte altså myndighetene å øke mengden korn som skulle høstes, og dette var noe som forårsaket matmangelen til de grader. Men det var først da det siste kornet og de siste restene med smør ble inndratt at sultkatastrofen ble en realitet . I de områdene katastrofen ble rammet verst, ble kriminaliteten større- også kannibalisme forekom. Dødeligheten økte drastisk fra 1932 – 1933 med hele 91 000 mennesker.

Tilsammen var det omkring 40 millioner mennesker som ble preget av denne katastrofen, og mellom 6- 7 millioner mennesker som mistet livet.

Regjeringen i sovjet nektet alltid for at hungerkatastrofen i det hele tatt hadde skjedd. Det blir også sagt at hungerkatastrofen i 1932-33 ikke kan karakteriseres som et folkemord, fordi det ikke finnes noen konkrete bevis for at Stalin med bevissthet var ute etter å ødelegge kulakkene, som folkegruppe.

Som konklusjon kan man si at det man lærer av en slik situasjon, er det at man må ta mer hensyn til menneskene og ressursene man har tilgjengelig. Og det å ha en styreform som inkluderer flere i makt, og ikke bare at en alene skal sitte med makten, som diktatur. Denne hendelsen har preget flere, og har satt sterke minner om foreldre, venner og naboer som hadde en ekstremt tøff tid. Det er viktig å lære av en slik situasjon, ved å respektere det at man rett og slett ikke har mer enn det man har.

Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/Hungersn%C3%B8den_i_Russland_1921%E2%80%931922, 11.02.2020

https://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/andre-folkemord/den-store-hungersnoden-1932-1933-og-tilintetgjorelsen-av-kulakkene-i-sovjetunion.html , 11.02.2020

https://www.aftenposten.no/verden/i/L5dOx/laquomange-spiste-andre-menneskerraquo, 13.02.2020

Be yourself; Everyone else is already taken.

— Oscar Wilde.

This is the first post on my new blog. I’m just getting this new blog going, so stay tuned for more. Subscribe below to get notified when I post new updates.

This is an example post, originally published as part of Blogging University. Enroll in one of our ten programs, and start your blog right.

You’re going to publish a post today. Don’t worry about how your blog looks. Don’t worry if you haven’t given it a name yet, or you’re feeling overwhelmed. Just click the “New Post” button, and tell us why you’re here.

Why do this?

• Because it gives new readers context. What are you about? Why should they read your blog?
• Because it will help you focus you own ideas about your blog and what you’d like to do with it.

The post can be short or long, a personal intro to your life or a bloggy mission statement, a manifesto for the future or a simple outline of your the types of things you hope to publish.

To help you get started, here are a few questions:

• Why are you blogging publicly, rather than keeping a personal journal?
• What topics do you think you’ll write about?
• Who would you love to connect with via your blog?
• If you blog successfully throughout the next year, what would you hope to have accomplished?

You’re not locked into any of this; one of the wonderful things about blogs is how they constantly evolve as we learn, grow, and interact with one another — but it’s good to know where and why you started, and articulating your goals may just give you a few other post ideas.

Can’t think how to get started? Just write the first thing that pops into your head. Anne Lamott, author of a book on writing we love, says that you need to give yourself permission to write a “crappy first draft”. Anne makes a great point — just start writing, and worry about editing it later.

When you’re ready to publish, give your post three to five tags that describe your blog’s focus — writing, photography, fiction, parenting, food, cars, movies, sports, whatever. These tags will help others who care about your topics find you in the Reader. Make sure one of the tags is “zerotohero,” so other new bloggers can find you, too.