Norgesveldet

Av: Viktor Kjendlie Håkonsen, David Sandmoen Melby og Nora Bye

Norgesveldet regnes fra rundt ca 1260-1460, og betegner perioden i høymiddelalderen hvor kongedømmet Norge var på sitt største. Perioden regnes av mange som Norges storhetstid, og omtales også av enkelte som et imperium. Riket rakte seg fra Grønland til Norge, med Shetland, Orknøyene og Jemtland imellom. (Brandslet, 2015). Tanken om at Norge hadde vært en stormakt kom først på 1800-tallet i forbindelse med nasjonalromantikken.

En av grunnene til at Norge vokste frem til Europas største rike var at kongene var «heldige» med etterfølgerne sine. På grunn av en rekke tidlige dødsfall mellom brødre i slektene fikk det aldri oppstått noen konflikt mellom brødre over hvem som skulle ta over makten. I motsetning til Sverige hvor det oppstod store indre konflikter, var det Norske styret relativt samlet enn så lenge. Både på grunn av konflikter innad i nabolandene, men også på grunn av tidligere vikingtokter tok Norge til seg store mengder land, og blir datidens største Europeiske rike. (Orning, Da Norge var Europas største rike, 2019)

Kongen flyttet mye på seg, men prinsipielt trengte han stormenn til å representere seg i mange saker. Dette betydde at han måtte ha gode forhold til stormennene, og var avhengig av støtte for å opprettholde makten sin. Kongen hadde ikke den absolutte makten som gikk igjen hos de fleste imperiene. (Bagge, 1992) Ikke bare var kongen bundet av loven, han måtte også ta hensyn til hva de mente på Skattlandene. I tillegg var det ofte flere konger på en gang, såkalte samkonger. Kongene var ofte i konflikter med hverandre.

Kirkens makt økte også betydelig på denne tiden, mye land ble kirkens eiendom. Gjennom kirkens idealer var livet som munk og nonne den høyeste form for liv, og de hadde mye innflytelse over samfunnet rundt. Klostrene mottok rikelig med gaver og de eide fikk 10% av de totale jordegodsinntektene. Kirkens embetsverk bestod utelukkende av menn, men kvinner hadde teoretisk sett de samme mulighetene som munkene når de ble nonner. Nonneklostrene var færre og fattigere. (Bagge, 1992)

Kirken befestet samfunnsordenen ved å si det var Guds vilje at menn skulle arbeide mens kvinner passet barn og hus. Kvinner skulle også være underordnet mannen ettersom hun først hadde brutt Guds vilje ved å spise av eplet, og forårsaket syndefallet. Det ble satt sterkere vekt på å regulere ekteskap og seksualitet, nå var ikke ekteskap en allianse mellom to familier men mellom mannen og kvinnen. På grunn av dette ble det nå viktig at også kvinnen samtykket til ekteskapet, og at det ikke ble bestemt av mannlige familiemedlemmer. Det ble forbudt med skilsmisser og det ble satt merkbare skiller mellom «ekte» og «uekte» barn. (Bagge, 1992)

Etter kong Haakon den femtes død var den nye tronarvingen barnebarnet Magnus. Magnus var tronarving til både Norge og Sverige, og en union ble dannet i 1319. (Orning, Da Norge var Europas største rike, 2019). Senere, rundt 1350 ble Europa rammet av en alvorlig pest og over halve Norges befolkning døde.  Riket ble betydelig svekket. Ikke bare ble skatter inn til kirka og kongen redusert, men store deler av land ble forlatt. (Profnick, 2015). Svartedauden var nok den største faktoren for at riket ble mindre, men på grunn av de sosiale forholdene rundt ville nok ikke Norge vært Europas største rike mye lenger uansett. Vi tenker at det er en kombinasjon av disse årsakene, i tillegg til at den Danske kronen vokste og ble en større makt, som førte til Norgesveldes ende.

Referanser

Bagge, S. (1992, Mars 9). NRK. Hentet fra Norsk historie: https://tv.nrk.no/serie/norsk-historie/sesong/1/episode/3/avspiller

Brandslet, S. (2015, Juni 22). Norgesveldet under lupen. Hentet fra Gemini.no: https://gemini.no/2015/06/norgesveldet-under-lupen/

Orning, H. J. (2019, November 29). Da Norge var Europas største rike. Hentet fra Universitetet i Oslo: https://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/artikler/0938_da-norge-var-europas-storste-rike.html

Orning, H. J. (2020, Mars 12). Borgerkrigene i Norge. Hentet fra Universitetet i Oslo: https://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/0909-borgerkrigene-i-norge.html

Profnick. (2015, Juni 9). Youtube. Hentet fra Norsk middelalder- 3/3- Kongeriket Norge gjennom borgerkrig, storhet og nedgang: https://www.youtube.com/watch?v=px8_Br_kM_Y

10 kommentarer om “Norgesveldet

    1. Hovedsaklig fordi det er punktet hvor Norge var på sitt største geografisk sett, men også fordi en del folk etter 1814 hadde romantiserte forestillinger, og dermed så lite kritisk på, hvor stort Norge som nasjon hadde vært før dansketiden.

      Liker

  1. Hvorfor kom tanken om at Norge hadde vært en stormakt først på 1800-tallet? Var det noen andre grunner enn nasjonalromantikken?

    Liker

    1. Det handlet mye om den nasjonalistiske tankegangen om å finne noe som var typisk norsk. Norge hadde akkurat blitt fritt fra Danmark og folket så etter typisk norske tradisjoner og historie å stille seg bak, og sist Norge var et selvstendig styre var under Norges-velde. Dette er også grunnen til at det nok har blir fremstilt mer som et imperium/ stormakt enn det faktisk var.

      Liker

  2. Siden Norge vokste frem til Europas største riket og at kongene var «heldige» med sine etterkommere, betyr det at hadde det ikke vært for etterkommerne, så hadde ikke Norge klart seg så bra?

    Liker

    1. Norge hadde nok ikke klart å bygge seg opp til den størrelsen det oppnådde hvis det hadde vært flere etterkommere, det ser vi for eksempel i Sverige hvor kongehuset brukte mye av tiden på å krangle seg imellom

      Liker

    1. Hvis befolkningen på Skattlandene var veldig missfornøyde med lover eller tiltak var kongen nødt til å tilpasse seg. Han hadde ikke makten til å overstyre disse, for han var avhengig av lokale stormenn som styrte på hans vegne.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Utforming | design et nettsted som dette med WordPress.com
Sett i gang